Skreikonferansen 2022 med rekordoppslutning

1. apr.

Skreikonferansen 2022 på Myre med tittelen «Skreien – en evig bærebjelke» ble gjennomført 31. mars med hele 170 deltakere. Bærekraft var et gjennomgående tema under hele konferansen.

Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran, som åpnet konferansen, snakket om mulighetene som finnes i fiskerinæringen. Han fremhevet viktigheten av bærekraftige kystsamfunn, og at de ikke kan bestå uten at det også finnes helårlige arbeidsplasser. Han lovte at regjeringens viktigste jobb for fiskerinæringen, er å fremme industrien og dens vilkår.

Dagen fortsatte med et meget variert og godt program med alt fra fotball til forskning som holdt deltakerne engasjert hele dagen.

EUs taksonomi var løftet av flere av innlederne som et premiss som vi rett og slett ikke kan komme utenom hvis vi skal være med. Og det skal vi jo! Liv Ulriksen i Sparebank-1 Nord-Norge oppsummerte det så godt: «Bærekraft er ikke et valgfag!» Hun og flere trakk frem at de bedriftene som tenker bærekraft, allerede nå får bedre vilkår for sin drift, og at det i løpet av få år vil straffe seg stort for de som ikke har kommet seg over i en grønn tankegang. Og det er også bakteppet når Daniel Bjarmann-Simonsen får salen til å reise seg å rope «bærekraftsprofitt» som det som skal være fremtiden i det norske næringslivet.

Fotballklubben Bodø-Glimt et godt eksempel på at bevisst jobbing med bærekraft lønner seg. Tom Steffensen og Runar Berg tok oss med på Glimts reise fra en ren fotballklubb til bærekraftsambassadør og Action Now-programmet deres. I samarbeid med sine partnere, er det bevisst jobbing for å skape verdier med bærekraft som drivkraft. Når Ulrik Saltnes fronter bærekraftsmål nr. 14 Livet under vann med «Havet for evig – Glimt for evig», er det med bakgrunn i Glimts mangeårige samarbeid med fiskerinæringen og fokus på sunn mat.

«Bruk hele fisken» var budskapet til Cod Cluster. Mindre matsvinn er et viktig mål i det grønne skiftet. Dette innebærer i stor grad at vi klarer å få klassifisert mer restråstoff opp til humant konsum. Prosjektleder Linn Therese Warem beskrev med stor entusiasme hvordan næringen med små grep kan hente ut vesentlig større verdier ut av fiskelever enn i dag. Et igangsatt prosjekt med lever fra den havgående flåten kan hente ut, 15 000 tonn mer lever. Som Warem sa; «Det høres kanskje ikke så sexy ut å røre sammen det som mange vil kalle for en gugge, men hvis vi legger til at det har et potensiale til å skape verdier for 150 millioner, så ser jo saken brått annerledes ut». Vi må med andre ord få mer restråstoff på land og med bedre kvalitet. Klarer vi det, blir det et viktig bidrag til å skape flere helårlige arbeidsplasser på land.

Kathrine Tveiterås fra Universitetet i Tromsø har ledet utvalget som skulle se på «Grønn verdiskaping og økt bearbeiding i sjømatindustrien». Hun trakk frem utviklingstrekkene som viser marginal lønnsomhet, ulik utvikling i bearbeidingsgrad, økt automatisering og økt utnyttelse av restråstoff. Hun viste videre til at det er mange og sammensatte grunner til utvikling, men konkluderte med at sjømatindustriens vilkår er viktige, ikke bare for industrien selv, men også hele næringen og nasjonen. Og at den økende bevisstheten om behov for grønn omstilling forsterker behovet for å se hele verdikjeden i sammenheng.

Er så de norske fiskeriene bærekraftige? Og hvis nei, hva betyr det for næringen? Den bevisste forbrukeren velger ikke den norske fisken dersom den ikke kan bevise at fisket har foregått på en miljømessig forsvarlig måte, at fiskevelferden er ivaretatt eller at emballasjen er resirkulerbar. Både Eivind Hestvik Brækkan fra Norges sjømatråd og Tor Bjørklund Larsen fra Norges Fiskarlag trakk dette fram i sine foredrag. Kravene om at næringen må bli grønnere i hele sin verdikjede, blir ikke mindre i årene fremover. Og både virkemiddelapparat, finansinstitusjoner, investorer og forbrukere kommer til å presse frem grønne løsninger.

Vi skal fortsette å leve av skreien, slo fylkesrådsleder Tomas Norvoll fast. Den har vært internasjonal, inkluderende og nyskapende i tusen år og skal som en viktig del av Norges dna fortsatt være det. Norvoll sa videre at; «Vi kan få mange tusen nye arbeidsplasser, snu befolkningsutviklingen og skape en ny giv i nord. Da trenger vi folk. Mange av dem vil ikke si "æ" og "ikkje"! Da må vi ta godt imot nye folk. Nordlending er noe du kan bli født til, men også noe du kan bli. Velkommen!»

Konferansen ble avsluttet med en god debatt med fiskeri- og havministeren, næringen og politikere. Tema var bærekraft, oppdrettstorsk, helårlige arbeidsplasser og påvirkning av samfunnsregnskapet ved ikke å tilby helårsarbeidsplasser.

Som en ekstra hyggelig avslutning på dagen fikk Cod Cluster-medlemmene Norges Fiskerihøgskole og Gunnar Jarl Klo tildelt Skreiprisen for 2021 og 2022.