Skal vi ta vare på fiskebestandene våre, må det forskes

Noen ganger må politikerne ta helhetlige valg som avviker fra rådene man har fått fra forvaltningen. Vi er nok i en slik situasjon nå.

Bilde: Stockphoto av Manakin. Båtsfjord havn mars 2016.

Debattinnlegg av Samfunnskontakt i Cod Cluster, Maiken Johnsen. Innlegget ble først publisert i Fiskeribladet 10.mars.

Vi har en utfordrende situasjon langs kysten vår. Lave kvoter på flere av de største hvitfiskartene, samtidig som man innfører vesentlige endringer i reguleringer som næringen setter spørsmålstegn både ved nødvendigheten av og timingen av.

Mangfoldet i havet er stort, og dersom man skal lete etter noe positivt i bestandssituasjonen til torsk, så er det at det nå blir et økt fokus på andre arter. Men for at dette skal være et bærekraftig fiske, må vi vite hvilke arter som faktisk kan utnyttes og i hvilken grad de kan utnyttes. Vi må altså vite bestandsstørrelsene. De siste årene har det vært økt interesse for lange og brosme, og kveite og breiflabb.

Fisket etter brosme og lange nord for 62 grader nord ble kvoteregulert for første gang i 2023, og i 2024 var kvoten fordelt mellom fartøysgrupper. Nå er det varslet kvoter på kveite og breiflabb også. Det neste som kanskje står for tur er rødspetta og andre flatfisker.

På hvilket grunnlag settes faktisk kvotene på disse, fram til nå, lite utnyttede artene?

Viktig for helårlig drift

Lave kvoter på bifangstartene medfører utfordringer både for de som har spesialisert seg på disse artene både på sjø og land, men også utfordringer for de som fisker på andre målarter som eksempelvis hyse.

Disse artene er såkalt datafattige arter, det vil si at det liten eller ingen forskning på disse artene og kvotene blir satt etter føre-var prinsippet. Det er svært viktig at disse kvotene ikke blir satt for lavt slik at man kan gjennomføre et fornuftig fiskeri.

Samtidig er det viktig at det blir gjennomført tilstrekkelig bestandsforskning. Disse artene er også viktig råstoff for at industrien skulle kunne drive helårlig. Uttaket av både brosme og lange nord for 62-graden har i flere år har ligget i størrelsesorden 10.000-11.000 tonn.

I 2023 ble det fisket 4529 tonn brosme, gruppekvoten på brosme for 2024 er satt til 2981 tonn. Leverandørene av brosme og lange erfarer ikke samme reduksjon i fangstratene som forskerne legger til grunn i sine kvoteråd.

Det er i tillegg satt lave kvoter på kveite og breiflabb. Reguleringene er sendt ut på høring. Blir disse gjennomført vil det bli en enda tyngre bør for næringen.

Mer forskning

Det koster å være verdens fremste sjømatnasjon. Skal vi ta vare på fiskebestandene våre, må det forskes. At det nå skjæres kraftig ned i bevilgningene til Havforskningsinstituttet, er betenkelig. Vi trenger mer forskning, ikke mindre.

Det finnes sikkert noen gode resonnement bak begrunnelsen for å kutte i overføringene, men i tider med stort press, og stor usikkerhet, må det prioriteres riktig. Havet må i enda større grad utforskes. Vi må vite hvilke arter vi kan fiske på og hvor mye hver art kan belastes – og alt må ses i sammenheng.

Havforskningsinstituttet er en meget kompetent institusjon, og fiskerinasjonen Norge er fullstendig avhengig av kontinuerlig og bred bestandsforskning, mye bredere enn det som gjøres i dag. Det er ikke riktig tidspunkt å kutte i forskningen!

Firemilsgrensa i Finnmark

Det er bred politisk enighet om å legge til rette for helårlig aktivitet langs kysten. Kvotemelding 2.0 er et forsøk på å gjøre fordelingen mellom flåtegruppene best mulig, ikke nødvendigvis for nasjonen, men iallfall for flåten isolert.

Det var derfor en overraskelse at fiskerimyndighetene valgte å legge opp til å stenge fisket etter hyse innenfor fire nautiske mil av grunnlinjene fra 26 grader øst og videre til Grense Jakobselv for snurrevadbåter over 15 meter, i perioden mellom 1. april og 15. juni.

Tiltaket er begrunnet med behov for å verne den minste hysa mot fiskepress. En samlet næring støtter at det treffes tiltak for å unngå fiske av småhyse, og myndighetene har innført flere tiltak for å hindre akkurat det ved å øke maskevidde til 130 millimeter, innføring av kvadratmasker, og lengden på tau. Etter forslag fra industrien gir heller ikke den miste hysa bonus i ferskfiskordningen.

Når det i tillegg er innført både vektklasse og minstepris for den minste hysa, er det ingen økonomiske insentiv for fiskeren å fiske på denne. Derfor oppleves det som dramatisk at forvaltningen velger å stenge fiskefeltet.

Denne stengingen vil gjøre at båter over 15 meter mest sannsynlig vil velge bort hysefiske i Finnmark i perioden 1. april til 15. juni Og dette vil ramme fiskebrukene i Finnmark hardt siden mesteparten av råstoffet leveres av denne delen av flåten.

I verste fall kan det bety at fiskemottakene velger ikke å holde åpent fordi driftsgrunnlaget blir for lite, og det vil ramme bredt.

Avgjørende for kysten

Rådene fra Fiskeridirektoratet teller sterkt når det skal gjennomføres politiske vedtak som har stor betydning for kysten.

Det er svært viktig at man klarer å balansere mellom det kortsiktige og det langsiktige, og næringsaktivitet og forvalting av ressursene. Noen ganger krever det at politikerne må ta noen helhetlige valg som avviker fra de råd man har fått fra forvaltningen. Vi er nok i en slik situasjon nå.

Vi må fiske på de artene som er bærekraftige, men vi må vite hvilke arter som er tilgjengelige. Samlet har vi mye kunnskap og kompetanse – Havforskningsinstituttet må ha et klart mandat på hva de skal forske på og få tilført midler til å gjøre en tilfredsstillende jobb.

Næringen har utstyr og kompetanse for å produsere, prosessere og selge fisken som fanges i norske farvann.

Kysten kan ikke alene løse utfordringene vi står i – det kreves politisk vilje og evne til å se helheten og evne og vilje til å sette kraft bak tiltakene som kan hjelpe av situasjonen. Vi vil ha flere år med lave kvoter på viktige arter.

Politikere, forvaltning og næring må sammen ta kloke valg slik at vi får tatt ut potensialet i havet over tid og ikke ta for drastiske grep på kort sikt som vil skade den langsiktige verdiskapingen.