Rømming av oppdrettsfisk er en alvorlig, uønsket hendelse. Rømming av torsk er selvsagt noe som ikke skal skje. Næringen jobber sammen med forvaltningen og utstyrsleverandørene for å sørge for at slike hendelser ikke skal forekomme i fremtiden. Konkret går dette ut på å sette spesifikasjonskrav til nøtene som er egnet for torskens atferdsmønster. Næringen jobber kontinuerlig med å sikre det beste valget av nøter tilpasset oppdrettstorsken. Disse kravene er regulert gjennom NS9415 og NYTEK (forskrift om krav til teknisk standard på flytende akvakulturanlegg). Næringen vil også få til tett samarbeid med Rømmingssikringsutvalget i Sjømat Norge for å dra nytte av erfaringene fra lakse- og ørretoppdrett. Oppdrettstorsken er gjennom et systematisk avlsarbeid over 20 år tilpasset et liv i oppdrett (domestisert).

Villtorsken er ikke truet, men kysttorsken er i dag under press. På grunn av innblanding av kysttorsk i fangst av norsk arktisk torsk og hyse har disse mistet MSC-godkjenning (Marine Stewardship Council) innenfor 12-mila. Risikovurderingen HI la frem gjelder i særlig grad sør for 62 grader N. Det er iverksatt en gjenoppbyggingsplan av myndighetene for styrking av kysttorsken som kan medføre at man får tilbake MSC-godkjenningen. At kysttorsken går tilbake, skyldes ikke torskeoppdrett. Det er en utvikling som dessverre har pågått over lang tid Torskebestanden er godt regulert gjennom overvåket og rapporteringspliktig yrkesfiske begrenset av sesongvarierte kvoter. Oppdrettstorsken kan være med på å styrke markedet og tilgangen på torsk.

Næringen gjør i dag en rekke tiltak for å unngå kjønnsmodning hos oppdrettstorsken og redusere andel gytemoden torsk. Det er satt i gang arbeid med å øke kunnskapsgrunnlaget blant annet gjennom flere prosjekter hos næringen og i FOU. Flere av disse går direkte på kjønnsmodning hos torsk og lysstyring av fisken. Resultatene til nå er svært lovende og viser at man kan hindre eller sterkt begrense risiko for gyting i merd og ha god kontroll på torsken ved bruk av tilstrekkelig lys.

For å få til en vellykket gyting må gytefisken gå på et fôr med helt spesielle råvarer. Disse råvarene er kostbare, og de er ikke nødvendige i produksjon av matfisk. Derfor vil ikke matfisk gyte egg av tilstrekkelig god kvalitet til å gjennomføre en vellykket reproduksjon. Dette er basert på erfaringer fra næringen som nå jobber med å dokumentere dette gjennom forsøk sammen med blant annet Havforskningsinstituttet og Møreforskning.

Argumenter som at oppdrettstorsken er “genetisk forurensning”, “kunstig” eller “unaturlig” er misvisende. Ser man på melkekyr, oppdrettslaks og oppdrettstorsk er alle resultater av avl – som innebærer at man selekterer individer som har ønskede egenskaper. Torsken som brukes i havbruk i dag, er avlet frem gjennom systematisk utviklingsarbeid hos Nofima i Tromsø som driver nasjonalt avlsprogram for torsk og Havlandet Marin Yngel i Florø som har eksistert i over 20 år og gjennom 6-7 generasjoner. Dette er en villet retning fra alle regjeringen siden Bondevik 2-regjeringen (2001-2005), som ønsker en økning i matproduksjon i sjø. Her har man avlet frem en torsk som fungerer godt i oppdrett, med en fantastisk smak og kvalitet, som ser litt rundere ut enn villfisk pga god tilgang til mat. På samme måte er laksen litt ulik sine ville slektninger. 

Sektoretatene som forvalter næringen, Fiskeridirektoratet, Mattilsynet, Kystverket, Statsforvalteren og Fylkeskommunen regulerer næringen i dag og torskeoppdrett er en av de mest regulerte næringene. Fremgang innenfor biologi, genetikk og marked gjør det nå forsvarlig å bygge opp en næring for torskeoppdrett. Et bilde av ukontrollert vekst, er et feilaktig bilde. Det er i dag 25 godkjente torskelokaliteter, hvorav 11 er i drift, (til sammenligning er det 1067 lokaliteter for laks og ørret, hvorav ca 2/3 til enhver tid er i drift). Næringen søker nå om flere lokaliteter for å kunne sikre en stabil produksjon, redusere enhetskostnadene og trygge helårlige kystarbeidsplasser gjennom hele verdikjeden.