Blå bioøkonomi i nord - Innovasjon, sirkulær økonomi og bærekraftig utvikling
Den blå bioøkonomien i Nord-Norge har store utviklingsmuligheter. Dette ble tydelig under Gode Hoder Sammen. I tre år har Cod Cluster og Biotech North samlet medlemmer og venner til høstens store klyngesamling. Behovet for samarbeid har bare økt, og i år utvidet vi årets samling sammen med NCE Aquaculture og Norwegian Seaweed Cluster. Den 3. september var det tid for åres samling og aktører fra forskningsmiljøer, industri og offentlig sektor møttes for å diskutere utviklingen av sirkulære verdikjeder, bærekraftig fôrproduksjon, og utnyttelse av marine ressurser.
Arrangementet bestod av fire bolker med ulike temaer med relevante foredragsholdere. Blå bioøkonomi i nord, bærekraftig fôr, oppdrett, dyrking og høsting, og veien videre for blå bioøkonomi.
Utnyttelse av marine ressurser og sirkulære verdikjeder
Utnyttelse av restråstoff fra sjømatproduksjon har stort vekstpotensial i blå bioøkonomi. Store deler av restråstoff som fiskehoder, bein og innvoller kan nå brukes til produkter med høyere verdi som helsekost, medisin, kosmetikk, og til og med bioplast. Flere aktører i industrien ser dette som en viktig kilde til innovasjon. Deltakerne var tydelige i sin sak. Vi må slutte å se på restråstoff som avfall, men som en ressurs med potensiale til å skape verdier. Norge har kommet langt i prosessen med å ta vare på alt tilgjengelig råstoff, men det er alltid mulig å bli bedre, spesielt når det gjelder infrastruktur for håndtering og foredling av restråstoff.
Infrastruktur er en avgjørende faktor for videre vekst. Investering i transport og lagringssystemer er nødvendig for å sikre effektiv oppsamling av restråstoff.
Bærekraftig fôr og oppdrett
Oppdrettsnæringen spiller en sentral rolle i norsk sjømatproduksjon, og de siste årene har vi fått et økt fokus på bærekraftig fôr. Alternativer til tradisjonelt fôr basert på proteiner fra villfanget fisk er nødvendige for å sikre bærekraftig vekst. Insekter, alger og landbruksavfall er noen av de potensielle nye proteinkildene.
Det er et klart behov for å redusere bruken av fiskemel og fiskeolje. Ved å erstatte disse med proteiner fra insekter eller alger, kan vi både redusere miljøbelastningen og gjøre næringen mer robust mot svingninger i villfiskbestandene.
Nye teknologier som lukkede oppdrettsanlegg og semi-eksponerte systemer blir også utviklet for å håndtere utfordringer som lakselus og rømming, samt forbedre fiskevelferden.
Dyrking og høsting av nye marine ressurser
Dyrking av marine planter, spesielt tang og tare, ble løftet frem som et område med betydelig vekstpotensial. Tang og tare har mange bruksområder, blant annet i matproduksjon, fôr og biobaserte materialer. Det er en miljøvennlig ressurs som kan dyrkes uten bruk av ferskvann eller gjødsel. Tang og tare har en enorm ubenyttet kapasitet. Det er en ressurs som vokser i takt med behovet for bærekraftige løsninger, og kan bidra til å møte kravene i både mat- og industrisektoren.
Likevel gjenstår det utfordringer med å utvikle effektive produksjonsmetoder og etablere markedene for disse produktene. Forskning pågår for å finne de beste måtene å integrere dyrking av tang og tare i den eksisterende sjømatproduksjonen.
Muligheter og utfordringer fremover
Blå bioøkonomi i nord står overfor en rekke utfordringer, men også et hav av muligheter. Teknologiske løsninger for bærekraftig produksjon og utnyttelse av restråstoff finnes, men må skaleres opp og gjøres økonomisk levedyktige. Det er også et behov for et regelverk som er tilpasset og kan støtte innovasjon og vekst.
Veien videre: Samarbeid og innovasjon
Blå bioøkonomi representerer fremtidshåp og en vei fremover for bærekraftig utvikling og verdiskaping. For å lykkes er samarbeid mellom næringsliv, forskningsmiljøer og det offentlige avgjørende. Teknologi og innovasjon vil spille en viktig rolle i denne overgangen. Det er utrolig hva vi kan få til når vi jobber sammen. Samarbeid og felles innsats vil være nøkkelen til å utnytte potensialet i blå bioøkonomi, og Nord-Norge har alle forutsetninger for å lede an denne utviklingen.
Blå bioøkonomi har en lys fremtid, og med riktig tilrettelegging kan denne sektoren bli en viktig drivkraft for både økonomisk vekst og en grønnere verden. Det er opp til både bransje og myndigheter å gripe disse mulighetene og sørge for at Nord-Norge står sterkt i fremtiden.