Kronikk Akvaplan-niva: Det viktigste for torskeoppdrett er areal, areal, areal

Mange av de biologiske utfordringene som norsk torskeoppdrett erfarte i forrige runde av satsingen på oppdrettstorsk på starten av 2000-tallet er nå løst gjennom torskeavls-programmet.

Som med boligverdi hvor eiendomsmeklere ofte uttaler at de tre viktigste faktorene er beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet, så uttaler oppdrettsnæringen nå at de tre viktigste faktorene for å lykkes med torskeoppdrett i Norge er areal, areal, areal.

Norges naturgitte fortrinn
En rekke internasjonale investeringer i landbaserte anlegg for lakseoppdrett, som vil konkurrere med norsk laks, har aktualisert behovet for å utvide norsk havbruksnæring med flere arter.

I 2019 gjennomførte Akvaplan-niva en vurdering av potensialet for oppdrett av andre arter enn laks og ørret som mat eller som råstoff til fiskefôr.

Evalueringen ble gjennomført for Norges forskningsråd på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet. Vurderingen ble gjennomført ved at vi ga score til 30 ulike arter ut fra fem ulike kriterier. Av alle de vurderte artene fikk torsk høyest score på kriteriet «Utnytte Norges naturgitte fortrinn» definert som tilgang pårent vann og areal. Nå ser det altså ut til vi har «mistet» et av våre fortrinn, areal i sjø. En forklaring på dette er at kystkommuner ikke har oppdaterte kystsoneplaner og at de som har oppdaterte planer ikke har allokert areal til torskeoppdrett.

En annen forklaring er bekymring for kysttorsken hvor Havforskningsinstituttet (HI) har foreslått strenge begrensninger for torskeoppdrett i nærheten av gyte- og oppvekstområder for kysttorsk men hvor HI selv hevder at kunnskapen om disse områdene er utdatert.

En tredje forklaring er at sektormyndighetenes regelverk fremstår som «uferdig». Som følge av utdatert kunnskap om gyte og oppvekstområder for kysttorsk, samt et uferdig regelverk for torskeoppdrett, opplever næringsaktørene en stor grad av uforutsigbarhet år de skal søke om torskelokaliteter.

En merd-gytende utbryterkonge
Ifølge Nofima er den sjette generasjonen med oppdrettstorsk i oppvekst på deres Senter for marin akvakultur utenfor Tromsø. Nofima uttaler at torsken nå har blitt et tamt husdyr som vokser godt og ikke lenger rømmer.

Torsken er altså ikke lenger en utbryterkonge som var betegnelsen den fikk i torskeoppdrettets første fase for 15–20 år siden.

I naturen gyter torsken allerede ved 3–4 kilo, men gjennom stadig mer raffinerte metoder for lysstyring kan man nå utsette kjønnsmodningen hos oppdrettstorsk. Ifølge Nofima vil en slakting før kjønnsmodning ved treårsalder hindre torsken i å gyte i merdene og slik kan man hindre at oppdrettstorsken sprer befruktede egg i omgivelsene.

Torskeoppdretteren Havlandet Marin Yngel forteller at de ved hjelp av lysstyring har fått torsken til å vokse helt til 25 kilo uten at den har gått inn i kjønnsmodning.
Kan det være en tanke å pålegge torskeoppdrettere å overvåke kjønnsmodning hos torsken i merd og så stille krav om slakting av fisken når kjønnsmodning inntreffer, men før gyting?

Kvalitetssikring
Oppdretterne og Nofima mener altså at oppdrettstorsken vil utgjøre en mindre trussel for den ville kysttorsken fordi den nye generasjonen fremavlet oppdrettstorsk ikke lenger rømmer og at gyting i merd kan unngås ved å slakte i tide. Dette står i motsetning til det forvaltningen ved Havforskningsinstituttet (HI) mener.

Under HavExpo 2022 poengterte Ellen Sofie Grefsrud fra HI at instituttet kun kan støtte seg på forskningsresultater, og at eksempelvis bortfall av torskerømming fra merd bare kan tas hensyn til i HI’s risikovurdering når det foreligger forskningsrapporter på dette. Ifølge HI mangler det altså vitenskapelig kvalitetssikring av den nye kunnskapen fra Torskeavlsprogrammet.

Kysttorsken
Den ville torsken behøver selvsagt også areal til gyting og oppvekst. Utfordringen med dagens kysttorskforvaltning er at kunnskapen om gyte- og oppvekstområder er utdatert. De områdene som nå er merket av som gyte- og oppvekstområder for kysttorsk er to ulike kartlag hos Fiskeridirektoratet. Disse kartlagene baserer seg på intervjuundersøkelser med fiskere fra 2008 og Havforskningsinstituttets feltstudier i kombinasjon med havstrømsmodellering. Havforskningsinstituttet uttaler imidlertid at kunnskapen er mangelfull og at det er et stort behov for kartlegging av torskeegg og torskelarver, spesielt nord for 67º (Asglen et al. 2020).

Med klimaendringer og forhøyet sjøtemperatur er det kanskje sannsynlig at bildet har endret seg de senere årene? Men inntil bedre kunnskap er på plass, anbefaler altså Havforskningsinstituttet at man, ut fra et føre-var prinsipp, mer eller mindre forbyr alt torskeoppdrett.
Et eksempel på dette er at Statsforvalteren i Nordland endret veilederen for torskeoppdrett hele tre ganger bare i løpet av mars måned. Denne mangelen på forutsigbarhet for næringsaktørene gjelder også for lokaliteter som kommunene har satt av til torskeoppdrett i kystsoneplaner.

Nasjonal satsing
Norges nasjonale lovgivning for våre kyst og havområder forplikter ikke kun til vern, men også til bærekraftig bruk og til matproduksjon i et Europa hvor nå matsikkerhet og selvforsyning har blitt stadig viktigere. Vi håper derfor på et mer avklart regelverk slik at næringsaktører som ønsker å bidra til nye oppdrettsarter ikke må jobbe mot en bevegelig målskive. Akvaplan-niva og partnere er klare til å bidra til kunnskapsbygging og innovasjon og har ved flere anledninger, sist under årets Arctic Frontiers, oppfordret norske myndigheter til å legge til rette for en nasjonal satsing på nye marine oppdrettsarter.
Vi er klar, men kysten er ikke klar i form av tilgjengelig areal.