Samarbeid for blå bioøkonomi i nord: Deltakernes innspill fra årets Gode Hoder

I tre år har Cod Cluster og Biotech North samlet medlemmer og venner til høstens store klyngesamling. Behovet for samarbeid har bare økt, og i år utvidet vi med NCE Aquaculture og Norwegian Seaweed Cluster for en spektakulær blå klyngesamling. Under banneret “Gode hoder sammen – for blå bioøkonomi i nord” inviterte vi medlemmer fra alle klyngene til en dag fylt med kunnskapsdeling, spennende diskusjoner og agenda-setting for innovasjon og verdiskaping i den blå bioøkonomien i nord. 

Foto: Alexandru Mitu

Under samlingen ble det samlet inn innspill fra deltakerne på fire sentrale spørsmål innen blå bioøkonomi i nord. Denne er bearbeidet til en helhetlig tekst. Hensikten er å oppsummere hovedpunktene på en oversiktlig måte slik at den fremhever de viktigste poengene og anbefalingene fra deltakerne. 

Hvor ser du det største vekstpotensialet innen blå bioøkonomi i nord, og hvilke barrierer må overkommes for å skalere?  

Deltakerne peker på tang, tare og restråstoff som de største vekstpotensialet innen blå bioøkonomi i nord. Tang og tare nevnes gjentatte ganger som en ressurs med stort potensial, men det er nødvendig å løse utfordringer knyttet til markedstilgang, prosesseringsteknologi, og tilgang til areal for oppdrett. Mikro- og makroalger blir også sett på som lovende ressurser, men utviklingen av ny teknologi og sikring av finansiering er kritiske for å skalere produksjonen.  

Utvikling av høyverdige, bioteknologiske produkter til helse og medisinsk bruk nevnes også. Som for tang og tare, er barrierene markedstilgang og prosessutvikling, samt behovet for økonomiske incentiver. Finansiering av forskning og utvikling for å redusere de nevnte barrierene vil være viktig. 

Fôrproduksjon er et annet område med stort potensial, spesielt ved bruk av restråstoff fra fiskeri og oppdrett og lavtrofiskearter. Barrierene her inkluderer reguleringer, behov for dokumentasjon og økonomiske incentiver for å motivere både fôrprodusenter og matprodusenter til å ta i bruk nye ingredienser.  

Flere deltakere nevner behovet for samarbeid og arealfordeling på tvers av aktører og verdikjeder, samt samlokalisering for å optimalisere ressursbruken. For å overkomme barrierene, må det legges til rette for økt koordinering mellom næringer, utvikling av incentivordninger, og forbedring av regelverk som kan tilpasses innovasjon. Andre hindringer inkluderer manglende infrastruktur for storskala bioprosessering, samt behov for bedre dokumentasjon og kunnskapsdeling for å bygge tillit i markedet.  

Kort sagt; Tang, tare og restråstoff er de mest lovende områdene, men vekst krever bedre markedsadgang, prosesseringsteknologi, økonomiske incentiver, og samarbeid på tvers av sektorer. 

Hvilke områder innen forskning, innovasjon og teknologiutvikling bør prioriteres for å styrke blå bioøkonomi i vår region? 

For å styrke blå bioøkonomi i regionen, har deltakerne fremhevet flere viktige områder som bør prioriteres innen forskning, innovasjon og teknologiutvikling. Hovedvekten ligger på samarbeid, både innen forskning og utvikling (FoU), på tvers av fagområder og næringer, samt mellom aktører i verdikjeden. Sirkularitet og optimal utnyttelse av eksisterende ressurser, som restråstoff, nevnes også ofte, med fokus på å utvikle bedre metoder for å utnytte disse ressursene mer effektivt.  

Deltakerne legger vekt på behovet for økt markedsforståelse og markedsforskning. Utvikling av teknologier og marin bioprospektering etter nye råvarer og høyverdiprodukter som kan sikre at regionen tar ledende posisjoner i globale markeder nevnes også. Dokumentasjon, verifisering og testing av nye produkter og teknologier er avgjørende for å kunne lykkes med kommersialisering. Flere deltakere påpeker også viktigheten av å styrke økonomiske insentiver for å fremme FoU, samt økt kapitaltilgang.  

En annen tilbakevendende prioritet er å utvikle nye verdikjeder, utnytte nye og eksisterende råvarer bedre, verdiøkende prosesser på proteiner og jobbe mot sirkulære løsninger. For å oppnå dette, trengs både tverrfaglig samarbeid og innovasjon i prosesser som fermentering, genetikk, fiskehelse og teknologiutvikling. Samlet sett peker svarene mot en helhetlig tilnærming der samarbeid, teknologiutvikling og sirkularitet er nøkkelen til å styrke blå bioøkonomi i regionen. 

Hvordan kan vi styrke bruken av restråstoff og utvikle "nye" marine råstoff i regionen? 

Det virker til å være stor enighet blant deltakerne om at forskning og utvikling (FoU), samt at økt fokus på samarbeid mellom aktører i industrien vil være essensielt for å styrke bruken av restråstoff i regionen. Forslagene om samarbeid ser ut til å gjelde i flere faser av “næringskjeden”, både i forhold til å få bygd nok volum og overlevert råstoffet på en god måte, men også at man kan enes om hvilken type produkter man skal satse på. Et økt fokus på FoU vil kunne skape en felles bevisstgjøring om hvorfor og ikke minst hvordan man skal utnytte restråstoff på en bedre måte. Utviklingen av “nye” marine råstoff vil også styrkes dersom det foreligger forskning som kan vise til at dette er noe som gagner næringen, og ikke minst på hvordan måte dette skal gjøres mest effektivt.  

Flere foreslår også incentiver som et tiltak for å øke fokuset på dette området. For mye av restråstoffet havner per dags dato i ensilasjen, noe som gjør det utfordrende for aktørene som virkelig ønsker å gjøre noe med det å lykkes. En utfordring per i dag er at de som først håndterer fisken har lite igjen for å bruke ekstra tid på restråstoffet. Dette fører til utfordringer både når det kommer til kvalitet og tilgjengelig volum for de aktører som ønsker å benytte restråstoffet. Flere foreslår også bruk av Biotep, som kan hente ut og omdanne komponenter fra marint og vegetabilsk råstoff. Dette vil også kunne konkretisere forskjellige komponenter og hvilket bruksområde de kan ha. Her nevnes også en incentivordning for at bedrifter skal teste ut råstoffet.  

På hvilke måter kan samarbeid mellom klynger og aktører bidra til å løse felles utfordringer og fremme verdiskaping? 

Her er det stor enighet om at et klyngesamarbeid er en utmerket plass å dele erfaringer og kompetanse. Åpenhet rundt utfordringer i næringen vil gjøre det enklere å finne en løsning, noe som vil kunne gagne alle aktører. Nettverksbygging og muligheten til å oppnå mer sammen er også en fordel som nevnes. At man er en samlet næring, vil kunne være en fordel når det kommer til politisk påvirkning. Her vil både utfordringer og muligheter ha større tyngde dersom man skulle presentere det for myndighetene. Det at man samler mengder med kunnskap på en og samme plass vil naturligvis også bety at det vil være aktører med komplementerende kompetanse, noe som vil kunne sørge for ny kunnskap. En annen fordel med at man samler en stor del av næringa, vil være at man kan ha større evne til å bidra til holdningsendringer. Om flere dyktige folk samler seg om ting som kan forbedre næringa og skape verdier, vil dette lettere kunne smitte over på mindre aktører som ikke nødvendigvis er med i et klyngesamarbeid. At det er mange som nevner samarbeid lover også godt for det øvrige punktet om styrket bruk av restråstoff og nye marine råstoff. 

Alle foto: Alexandru Mitu