Fiskerikriminalitet, teknologi og omdømme

(Kronikk fra Fiskeribladet 24. juni, skrevet av Maiken Johnsen, samfunnskontakt i Cod Cluster)

Et gammelt ordtak sier at når krybba er tom, bites hestene – noe vi har sett gjennom hele vinteren, for kampen om råstoffet er tøff. Og med kamp om råstoffet hører vi også rykter om at det utøves kreativitet rundt levering og rapportering av kvantum.

Cod Cluster har nettopp hatt sitt årlige partnerskapsmøte. Fiskerikriminalitet var ett av temaene som ble diskutert. Hvordan kan vi komme dette ondet til livs? Det er nå fem år siden Pedersen-utvalget leverte sin rapport om Fremtidens fiskerikontroll. Rapporten tok for seg utfordringer knyttet til fiskerikriminalitet og konkluderte med at dagens kontrollsystemer ikke er gode nok til å bekjempe denne type kriminalitet. Og fiskekriminalitet kan helt klart svekke rettferdig konkurranse og ikke minst bærekraftig ressursforvaltning.  

Vintersesongen 2025 har vi hørt om hyppige kontroller, noen avvik er rapportert og det er rapportert om aktører som har motsatt seg kontroll. Det har også vært store aksjoner fra kontrollmyndighetene mot aktører i næringen de siste årene. Betyr det at problemet er blitt mindre – neppe. 

Vær så snill å la en kilo være en kilo, sa Rita Karlsen fra scenen under årets Skreikonferanse på Myre. De fleste er heldigvis enige om at det er slik det skal være. Så hvordan kan vi klare å renske bort og ut de aktørene som ikke er der at en kilo skal være en kilo? 

Pedersen-utvalget sin rapport er ett av få unntak av offentlige rapporter som faktisk er blitt tatt i bruk, og som fortsatt lever. Automatiske vekter er straks fullt ut innført og sporing av alle fartøy er med få unntak et faktum. I tillegg er det blitt bedre samarbeid på tvers av etater som følge av rapporten, og Fiskeridirektoratet er blitt omorganisert. Men i spørsmålet om kriminalitet, må det være lov å være utålmodig. Det er klart at ting tar tid, men det må settes press på alle ledd for å komme i mål om å renske bort de elementene som ikke følger spillereglene. 

For dette er tross alt profesjonelle aktører, og en må kunne forvente at de også er seriøse i sin forvaltning av fellesskapets ressurser – det skylder alle i næringen det norsk folk. Det er viktig fordi som en seriøs fiskerinasjon skal det være kontroll på ressursuttaket, det er viktig å ha kontroll på hvilken art som tar opp, størrelse på arten, og hvor den tas opp. Vi har dessverre gjennom tidene opplevd kollapser i bestander, og med fiskerikriminalitet, er det fare for å oppleve det på nytt. Og sett fra et rent forretningsmessig ståsted, skaper fiskerikriminalitet også en stor og uheldig skjevhet i konkurransesituasjonen i markedet. 

Pedersen-utvalget var tydelige på at løsningen er teknologiutvikling. Vi vil aldri kunne få bukt med bevisste eller ubevisste feilregistreringer av fangster gjennom manuelle kontroller. Til det er det altfor mange kjøpestasjoner og fiskebåter, og for få mennesker til å gjennomføre kontroller.  

I en verden der det meste er blitt digitalisert, og teknologi blir både billigere og mer tilgjengelig, bør det være mulig å lage løsninger som kan følge fisken fra den tas over ripa til den leveres på kjøpestasjonen. Med kamerateknologi kan du nå identifisere hvilken art som er tatt opp, vektene både om bord i båter og på anleggene er blitt veldig gode, sporingssystemer finnes i alle mulige varianter slik at du i prinsippet kan følge hver enkelt fisk fra hav til marked. Men det må være enkelt, standardisert og lett tilgjengelig.  

Men så kan det jo være at det er storm i vannglass. Problemet er at vi i dag ikke har god nok dokumentasjon på det vi holder på med, verken på havet eller på land. Noe klager over at dette er overvåkning, men så lenge vi snakker om fellesskapets ressurser, må det være god dokumentasjon, ikke minst for å få bort snakket.  

I bunn og grunn handler dette om troverdighet og omdømme for næringen vår. Det kan ikke være slik at våre kunder sitter med en dårlig smak i munnen fordi de vet at de har vært med på å bygge opp under økonomisk og miljømessig kriminalitet ved å handle hos norske aktører. 

Vi i Cod Cluster har tro på teknologisporet og vil ilag med våre medlemmer, næringen og offentlige etater være med på å utvikle og implementere mere og riktig teknologi slik at vi til slutt tar bort mulighetsrommet for kriminalitet.  

Forrige
Forrige

Cod Cluster om torskeoppdrett under AquaNor 2025

Neste
Neste

Forskningsprosjektet «FRANTIC»: Digital workshop for torskeoppdrettsnæringa