KVOTEBONUS ER ET VIKTIG VIRKEMIDDEL FOR HVITFISKNÆRINGA

Hvorfor satses det på utviklingstillatelser i oppdrettsnæringa, men ikke i tradisjonell fiskerinæring?

Kronikk av Maiken Johansen.

Godt hjulpet av en fremvoksende leverandørindustri, investerer oppdrettsnæringa milliarder i utvikling av ny teknologi for å løfte frem næringa.

Sammen med leverandørindustrien utvikles det nye løsninger for håndtering av blant annet miljøutfordringene næringa står overfor. Disse løsningene vil styrke næringas konkurransekraft.

Det hentes teknologi og rekrutteres kompetanse fra andre næringer, som olje og offshore. Som nasjon får vi utviklet en høykompetent leverandørindustri som måler sin suksess i oppdretternes fremgang. Og som også finner markeder for sine løsninger internasjonalt.

I mange kystsamfunn er leverandørindustrien til olje- og gassnæringa viktigere enn selve næringa. Det samme er tilfellet med leverandørindustrien for sjømatnæringa. Bare se til Grovfjord i Troms, eller Kolvereid i Trøndelag.

Denne industrien vokser seg stadig større, og vil bidra til å modernisere tradisjonell fiskerinæring, på samme måte som den bidrar til å løfte frem og utvikle oppdrettsnæringa.

I oppdrettsnæringa brukes utviklingstillatelser aktivt. Det skjer uten strid. Det er konsensus politisk og i næringa, om at aktører som går foran, som tar risiko, som deler kunnskap med resten av næringa, skal få en fordel. Slik er det ikke i tradisjonell fiskerinæring.

Deler av fiskeriorganisasjonene argumenterer aktivt mot kvotebonus, som kan fungere som et av fiskerinæringas svar på utviklingstillatelser.

Dette til tross for at næringa, gjennom en rekke forsknings- og utviklingsprosjekter, kan vise til solide resultater. Særlig når det kommer til råstoffkvalitet og utjevning av råstofftilgang, en helt sentral forutsetning for bygging av leveringsdyktighet, helårlige arbeidsplasser og en moderne og lønnsom fiskeindustri.

I tradisjonell fiskerinæring er det i første rekke industrien som har argumentert for utviklingstillatelser. Ikke til seg selv, men til flåten. Til de fartøyer som går foran, som tar risiko, som deler kunnskap med resten av næringa, som utvikler et fiske som sikrer høy kvalitet og leveringsdyktighet. Et fiske som krever mer tid på havet og investering i nye teknologiske løsninger for blant annet å sikre skånsom håndtering av fisken.

Motstanderne av kvotebonus argumenterer med at kvoter tas fra resten av næringa. Den samme logikken kunne være gyldig for oppdrettsnæringa. Når utviklingstillatelser fører til økt produksjon, vil prisen gå ned. Men oppdretterne tenker ikke slik. De forstår at næringa trenger nye løsninger for å utvikle seg videre. Derfor støtter de utviklingstillatelser.

Hva så med fiskerimyndighetene?

Fiskeriforvaltningen investerer tunge administrative ressurser i å drive frem prosessen med utviklingstillatelser i oppdrettsnæringa. Svært lite ressurser investeres i å videreutvikle tradisjonell fiskerinæring. Insentiver som fiskeriforvaltningen råder over trappes ned. Dette skjer til tross for at alle analyser og utredninger, utført av blant annet Nofima, tilrår det motsatte. Vi evner heller ikke å se at fiskeriforvaltningen arbeider med andre konkrete planer for å løfte frem hvitfisknæringa.

Nedtrapping av kvotebonus er politisk bestemt. Det skjer uten særlig debatt, eller konsekvensutredning, som støtter opp om en slik beslutning.

Heldigvis har vi et virkemiddelapparat og regionale myndigheter i nord som ser behovet for å utvikle hvitfisknæringa. Innovasjon Norge, Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering, Norges forskningsråd, fylkeskommunene i nord, samt våre fremste FoU-miljøer, har økt sine investeringer for utvikling av hvitfisknæringa, blant annet satsingen på Cod Cluster.

Da torskekvotene økte sterkt i 2008-2009, besluttet daværende statsråd at alle gode krefter måtte settes inn for å unngå priskollaps, og ordningen med kvotebonus ble styrket. Nå står vi igjen i samme situasjon. Kvotene er økt. Covid-19 har satt HoReCa-markedet nærmest ut av spill.

Vi får håpe at covid-19 kommer under kontroll og at samfunnslivet kommer tilbake igjen til normal gjenge. Men vi vet det tar tid.

I mellomtiden svekkes et av hvitfisknæringas viktigste utviklingsvirkemidler. Forstå det den som kan.

Foto: Nedtrapping av kvotebonus er politisk bestemt. Det skjer uten særlig debatt, eller konsekvensutredning, som støtter opp om en slik beslutning. Illustrasjonsfoto Bjørn Tore Forberg

NYHETSARKIV

Forrige
Forrige

COD CLUSTER PRODUSERER NY KUNNSKAP

Neste
Neste

TORSKEN FISKEINDUSTRI AS - NYTT MEDLEM I COD CLUSTER