Vi bør ha som mål å bruke 100% av hver eneste fisk
Debattinnlegg av Samfunnskontakt i Cod Cluster, Maiken Johnsen. Innlegget ble først publisert i Fiskeribladet 29.april.
Illustrasjonsfoto: Karianne Laagstein
Vi må se på regelverk for fiskeren som er det første kritiske leddet for å levere kvalitetsfisk til mottakene og industrien.
Vi skal ha tettere samarbeid med EU, sier vår fiskeri- og havminister. Vi skal ha mer bearbeiding av sjømat i Norge, sier også vår fiskeri- og havminister. Det siste har alle fiskeriministre de siste 20 årene (minst) også sagt.
Imens har antall arbeidsplasser i norsk fiskeindustri stadig gått nedover, mens det sakte, men sikkert har vært en økning i arbeidsplasser i EU som belager seg på norsk råstoff – bare de to siste årene med 9000 årsverk.
At vi skal ha et tett og godt samarbeid med EU sier seg selv, spesielt i dagens urolige verden. Det er vårt største marked, ikke bare innen sjømat, men en rekke andre varer.
Debatt om EU-medlemskap
Cod Cluster har som mål å bidra til å få etablert tusen nye helårlige arbeidsplasser i fiskeindustrien. Dette har vi definert som et skikkelig hårete mål! Vi satte dette målet da vi ble Arena Pro-klynge for snart fem år siden. Vi kan trygt si at vi ikke har kommet i havn med det, selv om etableringen av torskeoppdrett har bidratt til noen hundre nye arbeidsplasser.
I mellomtiden har altså antall arbeidsplasser som bearbeider norsk sjømat økt betydelig i EU.
Fiskerigruppa i Båtsfjord ønsker å få i gang debatt om EU-medlemskap. Fordi man i EU faktisk klarer å lage mange og stabile arbeidsplasser av norsk fisk.
Dermed kan det kanskje være betimelig å anta at en kunne ta hjem arbeidsplasser innen bearbeiding som EU-medlem? Cod Cluster skal ikke på noen måte starte en EU-debatt, derimot ønsker vi en debatt om hva som skal til for at det faktisk blir mer bearbeiding i Norge.
Historisk store kvoter
De siste 10–15 årene har vi hatt historisk store kvoter på torsk. Deler av næringen har hatt meget gode tider. Likevel ser vi at aktiviteten langs kysten avtar og det bearbeides stadig mindre fisk i Norge. Vi kan med andre ord ikke vise til nedgang i kvoter som årsak.
Nedbyggingen av blant annet filetbedriftene i Norge, som har skjedd over mange år, er sammensatt. Skyhøye norske industrilønninger i en meget arbeidskraftkrevende bransje, og råstoff som ikke kunne konkurrere med dobbelfryste fileter fra Kina i markedet, er noen av årsakene.
Nå har imidlertid automatiseringen kommet meget langt også i denne næringen, og selv om det fortsatt kreves mange hender i bearbeidingsindustrien, er situasjonen i dag mye bedre konkurransemessig. Så hva skal til for at vi kan bygge opp bearbeidingen i Norge igjen?
Ikke et eneste ord
Vi ser at Norge taper terreng på mange områder innenfor hvitfisk. Vi har tapt mer eller mindre hele det spanske markedet på salt- og klippfisk til Island. Hvorfor? Vår fisk har angivelig ikke riktig kvalitet.
Dette meldes det også om innen fersk eksportert fisk. Kvaliteten varierer for mye. Det er ikke et rykte fiskerinasjonen Norge kan ha.
Hele fiskeri- og sjømatnæringen er en gjennomregulert næring. Med andre ord, skal det skje endringer, må det ligge en vilje til endring bak. Dette blir hakk i plata fra vår side, men det må politiske vedtak til for at det skal skje noe.
Arbeiderpartiet har nettopp offentliggjort sitt partiprogram, inkludert deres ambisjoner for sjømatnæringen. Der står det at de skal satse på mer bearbeiding av sjømat i Norge. Det står derimot ikke et eneste ord om hvordan de har tenkt å få det til.