Store forbedringer i torskeoppdrett
Det siste året har torskeoppdrettsnæringen og Fiskeridirektoratet jobbet tett for å innføre et kontroll- og oppfølgingsregime for oppdrettstorsken når det kommer til kjønnsmodning. Dette er første gang næringsaktører innen torskeoppdrett og forvaltningen har samarbeidet om denne type tilsyn. Dette er en profesjonalisering av næringen og et viktig steg i å dokumentere miljømessig forsvarlig drift.
Pressemelding Chris Guldberg - CCO Norcod, Ola Kvalheim - CEO Ode, Rune Eriksen - COO Vesterålen Havbruk og Stefan Paulsen - Lokalitetsutvikler og samfunnskontakt i Kime Akva.
Grunnlaget for satsingen på oppdrett av torsk de siste 5 årene har vært store forbedringer i avl, biologi og produksjon av torsk. Dette gjelder spesielt reduksjonen i tidlig kjønnsmodning av torsk, som var et vedvarende og altomfattende problem for 15 år siden. Da ble tilnærmet all fisk kjønnsmoden opptil flere ganger per generasjon. Det nye kontroll- og oppfølgingsregime innført av Fiskeridirektoratet i samarbeid med Havforskningsinstituttet og næringen er viktig og god dokumentasjon på den vesentlige fremgangen på dette området.
Som i all annen fiskeoppdrett så er det essensielt å unngå at fisken kjønnsmodner tidligere enn forventet. Dette gir dårligere biologi og dårligere økonomi for næringen. For marinfisk er det også viktig å unngå tidlig kjønnsmodning fordi dette kan føre til gyting i merd, som igjen kan føre til at et utvalg av eggene kan gi levedyktige avkom.Denne risikoen har ofte blitt trukket frem av både næringen, forvaltningen, fiskere og andre som en utfordring ved torskeoppdrett.
For å forebygge dette har bransjen utviklet og iverksatt strenge kontrollrutiner, hvor bruk av lysstyring har vært det viktigste virkemiddelet. Dette er lignende praksis i annen marinfiskoppdrett på verdensbasis. Det er store variasjoner når det kommer til sommer og vinter, spesielt med tanke på hvor mange timer det er med dagslys i løpet av et døgn. Torsken oppfatter endringen i dagslysets lengde som et signal som starter kjønnsmodningsprosessen. Ved kontinuerlig bruk av LED-lys i merdene oppfatter ikke torsken disse endringene, og på denne måten unngår eller utsetter man starten på kjønnsmodningen. Dette er et tema det har vært forsket mye på de siste årene, noe som har gitt mye kunnskap om hvordan lysbruken kan effektiviseres. At lysstyring fungerer godt, har blant annet vært dokumentert av HI i 2013 (Korsøen et al.) og i prosjektet Luxcod fra 2023 utført av Møreforsking.
I fjor startet Fiskeridirektoratet et arbeid sammen med Havforskningsinstituttet og næringen, med mål om å få på plass et kontroll- og oppfølgingsregime for oppdrett av torsk. Som et resultat av dette har alle aktører månedlig rapportert inn tall på utvikling av størrelsen på kjønnslegemet til torsken (GSI - gonadosomatisk indeks) basert på en standard utformet av Havforskningsinstituttet. For at fisken skal bli kjønnsmoden må den utvikle gonader (kjønnskjertler) (GSI) på opp til 21% av egen vekt før den kan gyte. Dermed er vekten på gonaden (GSI) en tidlig indikator på risikoen for at fisken i fremtiden kan begynne å gyte. På denne måten har myndighetene hatt løpende kontroll på næringens status, her har også Fiskeridirektoratet vært på flere fysiske tilsyn.
Tallene som har vært rapportert viser at næringen har hatt god kontroll og at endringene som er gjort har gitt bedre kontroll enn tidligere. Her er det ingen anlegg som har kommet over det man anser som et kritisk nivå og blitt pålagt utslakting. Men det er enkeltavvik hvorav de fleste kan forklares med utfordringer knyttet til lysbruken, eller testing av forskjellige systemer på enkelte anlegg eller enkelte merder. Her har de oppdretterne det gjelder i etterkant gjort nødvendige forbedringer og tiltak i form av prioritert utslakting av fisk med høyere gonadosomatisk verdi.
Det er kjent at hannfisk blir gyteklar ved en GSI (gonadosomatisk indeks) på 8% og hunnfisk ved en GSI på 21% (Korsøen et al 2013).
I den interne rapporten Fiskeridirektoratet har utarbeidet om årets tilsyn blir det vist til at «selskapene ikke har oppnådd målet om at oppdrettsfisk ikke skal modne eller gyte i merd». Her er det fra næringens side viktig å påpeke at det i en stor bestand av fisk i et oppdrettsanlegg alltid vil være enkeltfisk som vil kunne modne. Vårt fokus er å minimere dette og sikre at fiskegruppen som helhet ikke går mot modning og etter hvert gyting før fisken skal slaktes. Man kan ikke bruke enkeltfisk som utgangspunkt for å si noe om kontrollen på en hel næring, det vil alltid finnes avvik eller unntak som bekrefter regelen. Når det gjelder høyere verdier av GSI på slakteri enn fra uttak i merd, som nevnes i Fiskeridirektoratet sin rapport, er dette helt naturlig ettersom et av tiltakene man iverksetter før fisken begynner å gyte er å slakte ut de merdene som kan ha forhøyet GSI.
Det har vært gjort store fremskritt på dette området de siste 15 årene og næringen har nå mye bedre kontroll enn tidligere. Dette er både på grunn av bedre lysteknologi, mer kunnskap og avlsfremgang på fisken. Det er viktig med videre kunnskapsinnhenting og dokumentasjon på lysstyring. Vi er sikre på at oppdrettstorsk vil sameksistere godt med villtorsk og at vi kan utvikle oppdrett av torsk på bærekraftig vis. Kvotene på villtorsk har kollapset og fiskeriene mister sine bærekraftsmerker. I tiden fremover vil en derfor være helt avhengig av torskeoppdrett for å sikre bærekraftig mat fra torsk.
Når disse resultatene publiseres, er dette basert på et ønske fra oss om å være åpne om næringen vår. Vi er klare over at enkelte vil mene at resultatene kunne vært bedre – og enige i at det finnes rom for forbedring. Fremover skal vi derfor jobbe med å løfte kunnskapsnivået om torskeoppdrett og sikre enda bedre resultater. Det pågår flere forskningsprosjekter som undersøker ulike aspekter ved driften av torskeoppdrett, blant annet sammen med Havforskningsinstituttet og andre kunnskapsleverandører.
Næringens syn på årets sesong er at kontrollen har vært god og at rapporteringen har fungert, slik den var ment. Dette er også tydelig fra Fiskeridirektoratet, som anbefaler å videreføre dette kontroll- og overvåkingsregime. Fremgangen fra tidligere er svært oppløftende, og vi ser frem til å samarbeide med Fiskeridirektoratet i neste års tilsynskampanje hvor vi skal ytterligere forbedre årets resultater.