2 millioner til studie på kveis i oppdrettstorsk   

Skrevet av Stine Frivåg

Cod Cluster har sammen med HI og Torskenettverket fått 2 millioner i støtte fra FHF for å dokumentere forekomsten av kveis i oppdrettstorsk. Dersom oppdrettstorsken er kveisfri, kan det bety enorme muligheter innenfor sushi-markedet, slik det gjorde med oppdrettslaksen for noen tiår siden.

Amalie Uchenna Odu er ny i Cod Custer administrasjonen og har ansvar for logistikken i Kveisprosjektet. Her passer hun på at pakkingen ved første uttak blir gjort riktig.  

Cod Cluster har sammen med Havforskningsinstituttet (HI) og Det nasjonale nettverket for oppdrettstorsk (Torskenettverket) fått 2 millioner i støtte fra Fiskeri og Havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) for å dokumentere forekomsten av kveis i oppdrettstorsk.

Prosjektet er viktig for å få råstoff fra torskeoppdrett godkjent for bruk i sushi- og sashimimarkedet uten å ha vært innfrosset på forhånd. Tilsvarende ble gjort på laks i sin tid og bidro til den enorme suksessen norsk oppdrettslaks har hatt. Dette prosjektet vil dermed kunne åpne nye markeder med stort potensiale.

Gjeldende regelverk rundt kveis krever at fiskerivarer som skal spises rå, må har vært frossen før konsum. Norsk oppdrettslaks og regnbueørret som skal brukes i sushi eller liknende er imidlertid unntatt fra kravet om frysing (Ikkje krav om å fryse oppdretta laks og regnbogeaure | Mattilsynet). Det faglige grunnlaget for unntaket er to landsdekkende undersøkelser gjort av Havforskningsinstituttet i regi av FHF i perioden 2014 til 2016, der det ikke ble påvist kveis i verken slakteklar laks eller regnbueørret.

Undersøkelsene på oppdrettstorsk skal gjennomføres basert på samme metodikk som på laks og regnbueørret, og det planlegges 15 uttak fra forskjellige oppdrettslokaliteter, både fjord- og kystlokaliteter, i Norge. Det er allerede tatt ut prøver fra Vesterålen Havbruks lokalitet Hornet i Vesterålen nå i januar, og flere prøver fra Norcod, Gadus Group, Statt Torsk og Kime Akva vil bli tatt gjennom året. Prøvene sendes til testing hos HI, og denne testingen innebærer en UV-pressmetode, der fisken gjennomlyses med UV-stråler etter å ha blitt presset flat hel, og støttes opp av PCR-testing. Den samme metodikken ble brukt på både laks og ørret fra norsk oppdrettsnæring da de i sin tid gikk gjennom samme dokumentasjonsprosess.

Dersom du har spørsmål til dette prosjektet kan du kontakte klyngekontakt Stine Frivåg.



NYHETSARKIV

Stine Frivåg
Forrige

Hvordan kan vi dele havet til det beste for oss alle?
Neste

Torskenettverket utvider teamet