Statt Torsk ASA – sikker drift av torskeoppdrettsanlegg

Helt siden oppstarten i 2016 har Statt Torsk ASA (ST) hatt fokus på sikker drift, og det er ikke observert noen rømming fra noe ST anlegg. I denne perioden har ST produsert totalt ca 5 000 tonn med prima torsk.
Likevel går vi på jobb hver dag med fokus på sikker drift, god overvåking og forberedt på at uønskede hendelser kan inntreffe. Vår strategi er å ligge i forkant og holde et høyt nivå på sikker drift, også ift offentlige krav og standarder. Dette skal vi gjøre gjennom kontinuerlig utviklings- og forbedringsarbeid og tett samarbeid med bransjen og offentlige myndigheter.

Vi jobber systematisk på følgende områder: 

• Anlegg

• Driftsrutiner

• Rutiner og tiltak ved uhell og avvik

• Utviklingsprosjekter, samarbeid og dialog

Vår lange erfaring med torskeoppdrett viser også med tydelighet at dagens generasjon av oppdrettstorsk er langt mer domestisert og tilpasset oppdrettsmiljøet, enn tidligere generasjoner.

Statt Torsk utvikler en sikker og bærekraftig virksomhet, som kan bidra til å utvikle en ny, spennende næring for kyst-Norge.

Anlegg:

Det grunnleggende er anleggets standard og kvalitetskrav. Vi har strenge krav til montering av nøter. Alle våre nøter er montert for hånd. Der blir brukt dobbel bendsling på hvert bendslingspunkt og låseknuter imellom når paneler sys sammen. Alle deler som blir montert er dobbel sikret. Vi har og stort fokus på at alle tråd-ender er kortest mulig og blir skjult i knuter og bendsel så det er minimal sjanse for at der blir ender som fisken kan begynne å nappe i. Nøtene har et design, vekt og lodding som gjør at de står fint i sjø uten bulker av slakt notlin – også i dårlig vær, og man ungår da unødvendig slitasje.

Vi bruker kombinasjonsnøter der bunn + 5 meter notvegg har mindre masker (som regel 40 omfar, dvs 0,63 maske/cm). Resten av noten har litt større masker for å oppnå god gjennomstrømming (30- 32 omfar, eller ca 0,5 maske/cm). De første månedene etter utsett henger den delen av nøtene med størst masker oppe på merdrekkverk, slik at det bare er små masker i den delen av noten som står igjen i sjø, for å sikre at yngelen/settefisken holder seg inne.

På selve notlinet bruker vi tykkere tråd enn normal standard. En standard not har ofte 2-2,5 mm trådtykkelse mens vi har 3,5 mm da dette blir mere krevende for både fisk og predatorer å tygge/gnage på.

Anlegget er kontrollert og sertifisert av ekstern part iht offentlige krav.

Driftsrutiner:

Det har vært er rivende utvikling på utstyr, både teknisk driftsutstyr og notlin. Dette sammen med erfaringer som man har opparbeideidet seg, har ST utviklet et godt kvalitets-styringssystem (EQS) for å ivareta all oppfølging av sertifikater og prosedyrer.

Vi følger egne sertifiserte prosedyrer og rutiner for fiskehelse, drift og overvåking, som inkluderer løpende kameraovervåking og periodisk inspeksjon med bruk av dykkere og ROV.

Erfaring viser at de fleste hendelser ved oppdrettsanlegg skjer ved større operasjoner og er ofte knyttet til menneskelig svikt. Hovedårsaken til rømming er i tilknytning til avlusing og maritime operasjoner (https://www.fiskeridir.no/Akvakultur/Tall-og-analyse/Roemmingsstatistikk). Torskeoppdrett har en naturlig fordel ift lakseoppdrett, ettersom torsken ikke har problemer med lus, og har sjelden større operasjoner utover utsett og slakt.

Oppdrettstorskens utvikling

Ved de første generasjoner av oppdrettstorsk (rundt 2002), var det en utfordring at fisken søkte rundt notkanten og gnagde både på notlin og tråd-ender. På denne tiden var oppdrettstorsken fortsatt mer eller mindre en villfisk. Gjennom årene siden har det blitt gjort en svært god jobb med avl og torsken som i dag står i sjø er av generasjon 7 og 8. Det er nå sjeldent å observere fisk som søker langs notvegg. Den er nå domestisert og svømmer fint i stim. Den har enkelt og greit blitt et husdyr. Den blir heller ikke stresset som tidligere når det arbeides på merdkanten, men kommer ofte inntil der det arbeides for å se hva som foregår. Våre erfaringer støttes av forskingsrapport fra Nofima «Kunnskaps- og erfaringsgrunnlag for torskeoppdrett» Rapport 23/2018, (se særlig kap 3.3.3 vedr rømming).

Etter mange år med godt avlsarbeid opplever vi og at fisken er mere sykdomsresistent og vokser bedre. Det utvikles stadig bedre vaksiner, og det er pr i dag lite som tyder på at sykdom skal bli en større utfordring.

Rutiner ved avvik og uhell

Uhell og ulykker kan skje. Det må vi være forberedt på. Vi trener jevnlig på nødprosedyrer og tiltak knyttet til uønskede hendelser. Sommeren 2021 hadde vi en alvorlig hendelse, da en merd ble angrepet, sannsynligvis av en hval. Det medførte at ca 48.000 torsk døde. Det satte hele driftssystemet på prøve og viste at både anleggspersonell og systemene for beredskap fungerte. Saken er dokumentert på vår hjemmeside, se https://statt.no/torsk/sjelden-hendelse-var-arsak-til- fiskedod/. Hendelsen var en vekker og minte oss på at vi stadig skal forberede oss på alle de forskjellige – og usannsynlige, scenariene som kan oppstå uten forvarsel.

Utviklingsprosjekter, samarbeid og dialog

Statt Torsk ønsker å være et framoverlent selskap med åpen og kontinuerlig dialog med bransjen, fagetater og offentlige myndigheter rundt dette temaet.

Vi har pt. prosjekter med bla:

• Havforskningsinstituttet: «Modningsfri torsk i merd» og «Nasjonal undersøkelse avforekomst av Anisakis i norsk oppdrettet torsk»,

• Cod Seafreash, BioVivotech, Nord Universitet m.fl: «Smitterisk – Utbredelse og smitteveierfor Francisella noatunensis og nodavirus hos torsk – tiltak for re-etablering avtorskeoppdrett»,

• Nofima: Vi støtter, og ønsker å delta på «Kunnskap om sykdomsrisiko og forebygging vgenetiske effekter av torskeoppdrett» (dvs. steril torsk, her venter vi på svar på søknaden).Disse er i tillegg til egne, interne prosjekter knyttet til kartlegging av velferd, helse, parasitter, og bl.a. modningsstatus. For sistnevnte bidrar vi også med ekstra dokumentasjon til Fiskeridirektoratet, samt utfører ytterligere erfaringsinnsamling på dette feltet.

Disse er i tillegg til egne, interne prosjekter knyttet til kartlegging av velferd, helse, parasitter, og bl.a. modningsstatus. For sistnevnte bidrar vi også med ekstra dokumentasjon til Fiskeridirektoratet, samt utfører ytterligere erfaringsinnsamling på dette feltet.

Statt Torsk ønsker å være åpen og transparent på dette området, da vi ønsker å lære av vår historie og samarbeide åpent for å bygge en bærekraftig ny næring.

For nærmere informasjon:

Leif Ronny Rætta COO, Statt Torsk ASA lrr@statt.no
(+47) 908 13 136

Gustave Brun Lie CEO, Statt Torsk ASA (+47) 691 09 690 gbl@statt.no

Statt Torsk ASA er en helnorsk produsent av oppdrettstorsk lokalisert på Stadlandet ved Vanylvsfjorden i Vestland fylke. I havområdene rundt Stad er det optimale forhold for oppdrett av torsk. Her har folk rike tradisjoner på hav og fisk med etablert kompetanse innen havbruk og fiske. Selskapet er notert på Oslo Børs (Euronext Growth) med ticker STATT.