Mer av det som ikke fungerer?

Klyngeleder Maiken Johnsen er fast gjesteskribent, og nedenfor kan dere lese kronikken som opprinnelig ble publisert i Fiskeribladet 28. mai.

Det har vært Blå Uke i Bodø. Hovedkonferansen satte søkelyset på fiskerinæringen.  

“Ikke hold på med politisk selvpining – ikke lov noe, dersom dere ikke har til hensikt å gjøre noe”, sa Arne E Karlsen, daglig leder i Gunnar Klo AS, fra scenen. Deretter listet han opp alle de 12 utredningene som har blitt laget de siste 12 årene; en for hvert år. Som ikke har blitt fulgt opp i realpolitikk. Enstemmige råd fra ekspertgrupper har ikke blitt fulgt. 

Utviklingen i fiskerinæringen de siste 30 årene har vært formidabel – på flåtesiden. Audun Iversen i Nofima viste i sin presentasjon på Blå Uke at mens lønnsomheten på flåtesiden har økt jevnt og mye, har industrien ligget med et resultat på null/minus i hele samme periode.  

Fra samme scene sa Fiskarlaget seg godt fornøyd med den nye kvotemeldingen, og videre at de er for sameksistens og samhandling med alle andre som ønsker å bruke havet - så lenge det ikke på noen måte påvirker dem.  

Sameksistens må til for at vi skal overleve langs den harde kysten vår. Vi har en lang historikk i å hjelpe hverandre til å eksistere og ja, det har bølget frem og tilbake i maktforholdet mellom aktørene. Men i det moderne Kyst-Norge er det nå en vedvarende skjevhet laget og opprettholdt av styresmaktene våre. Uansett farge på regjeringer, har vi de siste tiårene knapt sett noen reell politisk vilje til å styrke industriens kår, til å sette makt bak de uttalte ambisjonene om å skape flere helårlige arbeidsplasser langs kysten. To av de tiltakene som faktisk er iverksatt, ferskfiskordningen og levendebonus, står under konstant press for å bli fjernet.  

Hva gjøres fra politisk hold? Jo, det settes ned et utvalg for å lage en NOU eller rapport, som uten unntak umiddelbart etter overrekkelse blir lagt i en skuff. Som nevnt over; 12 rapporter på 12 år! 

Den siste som kom 8. mars 2022, den såkalte Bearbeidingsrapporten, inneholdt 32 helt konkrete tiltak som uten mye omregulering eller annet styr kan iverksettes. Bjørnar Skjæran sa han skulle implementere den i kvotemeldingen. Kanskje tok han rapporten med seg til Lurøy da han gikk av, for da Cecilie Myrseth lanserte kvotemeldingen, var det knapt ett ord om industrien i den. De tiltakene som var tatt inn fra Bearbeidingsrapporten ble i det store bildet avvist. Og hun sa det rett ut da kvotemeldingen ble presentert: meldingen ville bli for kompleks dersom en også skulle bygge inn hensynet til industrien - slik at det skal følges opp senere.  

Om vi skulle være så heldig at vi fikk en fiskeri- og havminister som faktisk har tenkt å sette makt bak de uttalte fiskeripolitiske ambisjonene, sitter vedkommende sannsynligvis ikke lenge nok i posisjonen til å kunne gjøre noe. Stolleken som foregår i fiskeridepartementet, er kanskje også et bilde på hvor lite viktig denne næringen er i det politiske systemet.  

Som følge av klart uttalte politiske ambisjoner er vi nå godt i gang med å reetablere torskeoppdrett som en ny vekstnæring på kysten. Et statlig støttet avlsprogram har gått gjennom 20 år og har avlet frem torsk som er i god kondisjon, som vokser godt, som er motstandsdyktig mot sykdom og som er blitt domestisert.  

Likevel velger myndighetene å unnlate å behandle søknader om nye lokaliteter. Full stans i søknadsarbeidet ble innført uten forvarsel fra Mattilsynet. Næringen har invitert til dialog, men disse henvendelsene blir ikke engang besvart. Vår ferskeste Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss kan heller ikke love at det blir noen fortgang i prosessen jf. intervju i Intrafish 13. mai. Imens har vi en dynamisk næring som er avhengig av offentlige godkjennelser på en rekke områder for å kunne utvikle seg. Markedet har tatt imot oppdrettstorsken med åpne armer som et tillegg til villfisken for helårlig tilgang av et utmerket norsk råstoff. Men det er begrenset hvor lenge næringen kan holde på i den skala som den nå er tvunget til å drive.  

Dette er ikke god fiskeripolitikk! Dette er ikke god næringspolitikk! Dette er ikke god distriktspolitikk! Dette er ikke god nordområdepolitikk! 

De partiene som faktisk har en uttalt fiskeripolitikk, sier alle at de skal jobbe for mer helårlig aktivitet i fiskerinæringen langs kysten. Og det har også alle regjeringer gjort de siste 20-30 årene. Når skal politikerne skjønne at man må ha med seg hele verdikjeden for å bygge kystsamfunn? Det har vært noen svært gode år for flåteleddet samtidig som fiskeindustrien ikke har hatt muskler til å utvikle seg videre. Den positive utviklingen som har skjedd i helårlige arbeidsplasser på land, og som bygger kystsamfunn, er nesten utelukkende i oppdrettsnæringen. Og de har tilgang på råstoff hele året.  

Trenger vi en ny industrimelding? Nei, vi trenger politisk evne og vilje til å levere på konkret handling for å nå ambisjonene. Ikke mer retorikk, - men aktiv politisk handling.