Klarer vi å få til mer bearbeiding av hvitfisk i Norge?

31. mai

Mer bearbeiding og mer verdiskaping av hvitfisken i Norge virker til å være det store temaet i sjømatnæringen denne våren. «Utvalg for grønn omstilling og økt bearbeiding i sjømatindustrien» leverte sin rapport 8. mars i år. Rapporten er nå ute på høring. Mer bearbeiding var også det store temaet på Kyst, fisk og framtid i Tromsø 21. april, og i forkant av Nord i Sør skal det være et seminar rundt det samme tema.

I Cod Cluster synes vi det er viktig at økt bearbeiding av den norske hvitfisken i Norge blir løftet opp på agendaen. Dette er et av de målene vi arbeider mot. Alle initiativ som er med å få denne problemstillingen høyere på den næringspolitiske dagsorden er bra for næringen.  

De siste 30 årene er det laget intet mindre enn 10 utredninger om mer bearbeiding i Norge. Nå er det siste sjanse for å faktisk iverksette tiltak som kan virke. For som Stine Akselsen i Sjømat Norge sa på konferansen Kyst, fisk og framtid, «hvis det ikke skjer noe nå, så vil en utredning nummer 11 være en rapport om hvorfor det gikk som det gjorde».  

Det er stor enighet om at den største utfordringen i hvitfiskindustrien er mangelen på forutsigbarhet og helårlig tilgang på råstoff. De naturlige svingningene i tilgangen kan vi ikke gjøre så veldig mye med. Men ved å forsterke og forbedre ordninger som levendelagring, fangstbasert akvakultur, og fokus på flere arter, vil sesongen for deler av kysten, forlenges med flere måneder. Levendelevering av fisk bidrar også til at mer av fisken kan brukes til humant konsum, hvilket bør være et mål for et hvert fiske. Men for å komme nærmere målet om helårlig tilgang til råstoff, må det også være politisk vilje og prioritet til å aktivt gjøre noe.  

Fiskeren har fått en rettighet til å ta opp verdens mest bærekraftige mat, en fornybar ressurs som hele nasjonen nyter godt av. Men det er et stort problem for nasjonen Norge, når flåten ikke tar opp kvotene utover torskekvoten, et fiske som kunne gitt mye mer sysselsetting i landindustrien. Dette er en utvikling man har sett over år, men som det blir gjort lite med. Mange utredning, - og noen tiltak som ferskfiskordningen. Men er det nok? Nå skal det sies at det er en del båter som tar opp hele kvoten sin, men utviklingstrekket er at man primært går etter de mest lønnsomme artene. Vi opplever i samfunnsdebatten at bærekraftsmålene og miljø blir skjøvet frem som argument for ikke å ta opp de mindre lønnsomme artene. Men da har man glemt at bærekraft ikke bare handler om miljø, det handler også om bygging av levedyktige samfunn, om anstendig arbeid og om å utrydde sult.  

Utnyttelse av hele fisken har et stort potensial for økt utnyttelse av ressursene, verdiskaping og ikke minst flere arbeidsplasser. Bærekraftsmål nummer 12, ansvarlig forbruk og produksjon omhandler blant annet minimering av matsvinn. Vi vet at dersom vi kaster innmat og hode til fisken på havet, så har vi allerede kvittet oss med 50% av fisken, dersom vi i tillegg kaster bein og skinn, sitter vi igjen med ca 1/3 av fisken. I hvitfisknæringen hadde vi i 2020 125 000 tonn uutnyttet restråstoff! Her snakker vi mye matsvinn. Norge har hatt en fin utvikling i utnyttelse av restråstoffet de siste årene, men vi er langt far i mål. Og vi vet at industrien som prosesserer restråstoff står klar til å ta imot mer. Økning i utnyttelse er blant annet knyttet til muligheter for ombordproduksjon på nye fartøy i den havgående flåten. Skal den gode trenden i Norge fortsette, må det holdes fokus på mulighetene for økt verdiskaping, og nye båter må ha teknologi og systemer som gjør det mulig å utnytte eller ivareta restråstoffet om bord.  

Sintef utarbeidet en rapport i 2021 som viste at norsk hvitfisk skaper sysselsetting for 20 000 årsverk bare i EU. Det er en økning på 10 000 de siste 10 årene. Eksporten av om lag 50% av den norske hvitfisken ubearbeidet, gjør at Norge taper skatteinngang, arbeidsplasser og eksportinntekter i stort monn.  

Torskeoppdrett er en ny stor mulighet for bærekraftig og sunn matproduksjon i Norge, som vil skape helårlige arbeidsplasser og bosetting langs hele norskekysten. Dette er et potensielt nytt oppdrettseventyr som bygges på kunnskap, med bærekraft i fokus. Med sesongsvingninger og andre naturgitte utfordringer, ser Cod Cluster på torskeoppdrett som et utmerket supplement for hvitfiskindustrien for helårlig drift. Oppdrettstorsken vil ikke være en konkurrent til villfisken, vi tror tvert imot at den kan være med på å gjøre torsken enda mer populær i markedet, og på sikt bidra til en permanent høyere pris. Det er imidlertid helt essensielt at oppdrettere får tilgang på areal, tillatelser og tydelige føringer på hvor de legges, for at torskeoppdrett skal lykkes. I dag opplever næringen at dette er uavklart. 

Norge er et høykostland, og på bearbeiding konkurrerer vi om råstoffet med land som har vesentlig lavere lønnskostnader. Sjømatnasjonen Norge trenger ny teknologi som kan gjøre produksjonen mer effektiv. I dag leder Island an i den teknologiske utviklingen. Det kan være verdt å se hva oppbygging av denne industrien har medført av andre industrier i landet. Norge har et stort potensial her, og som den viktige sjømatnasjonen vi er, bør vi også satser mer på teknologi. Katapultordningen, som er statlig drevet testsentre i regi av SIVA, for blant annet teknologi i er et utmerket tiltak, og en videreutvikling og geografisk utbygging av ordningen, tror vi vil styrke hvitfisknæringen på sikt, både innen filetproduksjon og konvensjonell produksjon.  

Så ja, Cod Cluster tror det er mulig med mer bearbeiding i Norge, men da må det også noen politisk bestemte endringer til.  

Kronikk skrevet av klyngeleder Maiken Johnsen publisert i Fiskeribladet 10. mai 2022