Oppdrettstorsk – fra pionertid til fremtidig havbrukseventyr

Foto: Fra forsiden av den siste utgaven av magasinet Fiskerikandidaten 2026

Oppdrettstorsk – fra pionertid til fremtidig havbrukseventyr 

Torskeoppdrett har i lang tid blitt omtalt som «den neste store» satsingen i norsk havbruk, men utviklingen har vært preget av både motgang og læring. Etter flere tiår med forsøk, feil og økt innsikt står næringen nå ved et nytt veiskille. Med mer moden teknologi, dypere biologisk forståelse og tettere samarbeid mellom aktører, er forutsetningene bedre enn noen gang – og optimismen er igjen på vei tilbake. 

I denne fasen spiller Cod Cluster en nøkkelrolle som en samlende plattform for kunnskapsdeling, innovasjon og samarbeid innen torskeoppdrett. 

Hvem er Cod Cluster? 

Cod Cluster er et kunnskapsnettverk som arbeider for å utvikle en levedyktig, lønnsom og bærekraftig verdikjede for hvitfisk – både gjennom oppdrett og bærekraftig forvaltning og utnyttelse av villfisk. Under fanen «ILAG for levedyktige kystsamfunn» samler klyngen aktører på tvers av verdikjeden, fra fiskeri og oppdrett til leverandører, forskningsmiljøer og myndigheter, for å diskutere utfordringer og finne felles løsninger. 

Klyngen fungerer som en møteplass, katalysator for samarbeid og en felles stemme for hvitfisknæringen, med mål om å redusere risiko, dele erfaringer og bidra til raskere læring og innovasjon også i samspillet mellom villfanget og oppdrett. Gjennom faglige arrangementer, prosjektdeltakelse, nettverksbygging og formidling av kunnskap jobber Cod Cluster for å styrke konkurransekraften og bærekraften i den norske hvitfisknæringen – både nasjonalt og internasjonalt. 

Et blikk tilbake: historien om torskeoppdrett 

Historien om torskeoppdrett og den første moderne satsingen i Norge strekker seg tilbake til 1980- og 1990-tallet. Optimismen var stor, og mange så for seg at torsk kunne bli et naturlig supplement – eller alternativ – til laks. Biologien virket kjent, markedet var der, og Norge hadde både kompetanse og naturgitte fortrinn. 

Likevel viste det seg raskt at torsk ikke er «laks i saltvann». Utfordringer knyttet til tidlig livsstadium, vekstvariasjon, kjønnsmodning, rømming, sykdom og økonomisk bærekraft førte til store tap. Flere aktører trakk seg ut, og næringen gikk inn i en lengre periode med stagnasjon. 

Den andre runden med satsing på torskeoppdrett begynte tidlig på 2000‑tallet, med økt kommersiell aktivitet og nasjonale programmer for genetikk, fôring og sykdomshåndtering som ble utviklet uavhengig av hverandre. Disse programmene la grunnlaget for videre utvikling og profesjonaliseringsarbeid i næringen. Men det viste seg at genetikken ikke var kommet langt nok, og i kombinasjon med store økninger i villfiskbestanden og dermed rekordstore kvoter, ble det vanskelig å drive lønnsomt. Torskeoppdrett 2.0 slaktet ut siste fiske i 2013, etter enorme tap for både investorer, virkemiddelapparat og bank.  

Noen hadde likevel troen på at torskeoppdrett kunne bli noe, og to avlsprogram ble videreført, Havland i privat regi, og Nasjonalt avlsprogram for torsk (Nofima) finansiert av staten.  

I 2019 ble det på nytt fart i satsingen på torskeoppdrett. Det nasjonale nettverket for Torskeoppdrett ble etablert med rundt 20 aktører som ønsket å starte opp. Nå i inngangen av 2026 er det fire selskaper som har fisk i sjø. Veien til oppstart og vekst har vist seg å være tyngre enn mange hadde forventet. Vanskeligst har det vært å få lokaliteter, noe som er årsaken til at mange ga opp før de kom til startblokka. For de som har gått igang er fortsatt lokaliteter en av de største utfordringene, men også utfordringer med utstyr, kjønnsmodning og rømming har bidratt til at en krevende oppstart.  

Men i løpet av de siste fem årene har næringen likevel klart gå inn i en mer moden fase. Ny forskning, sterkere genetikk, mer presis fôring og økt forståelse for torskens biologi har lagt grunnlaget for en realistisk satsing på matfiskproduksjon. Resultatet er at næringen nå står bedre rustet til å levere bærekraftig og trygg matfisk i kommersiell skala. 

De neste 25 årene: et realistisk fremtidsbilde 

Hvordan kan torskeoppdrett se ut om 25 år? Kan oppdrettstorsk bli «større» enn oppdrettslaks? 

Det korte svaret er at det er lite sannsynlig at torsk vil passere laks som Norges dominerende oppdrettsart. Laksen har et betydelig forsprang i  volum, markedsposisjon, infrastruktur og global etterspørsel. Samtidig er det fullt realistisk at torsk kan bli en viktig og stabil art i norsk havbruk – med et betydelig produksjonsvolum og høy verdiskaping. 

Fremtidens torskeoppdrett vil trolig være mer spesialisert, teknologisk avansert og kunnskapsintensivt. Produksjonen vil være bedre tilpasset markedets behov, med jevn kvalitet, forutsigbar leveranse og tydelig bærekraftsprofil. Torsk har i tillegg et sterkt renommé i markedet som villfisk – noe som gir et betydelig potensial dersom oppdrettsproduktet kan levere tilsvarende kvalitet. 

Utfordringene som må løses 

For å realisere potensialet i norsk torskeoppdrett må flere sentrale utfordringer håndteres. Biologi og yngelkvalitet er fortsatt kritisk; stabil tilgang på robust yngel med god vekst og helse er avgjørende for videre oppskalering. Fôr og ernæring, særlig i tidlige livsstadier, er viktig for å redusere deformiteter, sikre god fiskevelferd og legge grunnlaget for optimal tilvekst. Kjønnsmodning og genetikk påvirker både vekst og kvalitet, og videre avlsarbeid og seleksjon er derfor sentralt for å kunne produsere matfisk av høy kvalitet. 

I tillegg må økonomi og risiko håndteres nøye, da torskeoppdrett krever betydelig kapital og langsiktig planlegging. Profesjonell risikostyring, realistiske forventninger og stegvis oppskalering bidrar til å redusere økonomisk risiko, samtidig som utfordringer knyttet til rømming, sykdom og generell kvalitet på merder og produksjonsutstyr må optimaliseres kontinuerlig . For å lykkes med satsingen er også politisk vilje og støtte avgjørende, både for å legge til rette for forskning, kommersialisering og utvikling av en bærekraftig verdikjede. Til slutt er marked og tillit sentralt: kunder må kunne stole på produktets kvalitet, stabilitet og bærekraft, noe som krever grundig dokumentasjon, sporbarhet og god kommunikasjon fra næringen. 

Hvordan lykkes? 

Nøkkelen til suksess ligger i samarbeid. Ingen enkeltaktør kan løse disse utfordringene alene. Gjennom å dele kunnskap, lære av både suksesser og feil, og bygge sterke nettverk mellom næringen, forskning og myndigheter, kan utviklingen gå raskere og tryggere. 

Her er Cod Cluster sin rolle tydelig: å være en nøytral møteplass som samler aktører for ilag å bygge en robust næring som bidrar til verdiskaping, arbeidsplasser og levende kystsamfunn. 

Torskeoppdrett har vært gjennom både oppturer og nedturer. Likevel har erfaringene gitt verdifull læring. Med dagens kunnskapsnivå, teknologi og samarbeidsvilje er forutsetningene bedre enn noen gang. 

De neste 25 årene vil ikke handle om raske gjennombrudd, men om kontrollert vekst, kvalitet og bærekraft. Klarer vi dette, kan oppdrettstorsk bli et viktig supplement til laks – og et nytt kapittel i historien om norsk havbruk. 

Last ned og les hele magasinet her