Cod Cluster: Takk til fiskeriministeren for godt politisk arbeid

Kjære Marianne Sivertsen Næss, tusen takk!

Foto: Lena Knutli

Kysten trenger flere arbeidsplasser. Dette vet vi, og vi vet også at det er bred politisk enighet om mer bearbeiding og aktivitet langs kysten. Det har derimot kanskje ikke vært samme politiske evne til å legge til rette for at det skal skje.

Takk!

Da er det jo hyggelig å kunne rette en takk for godt politisk arbeid fra fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss og folkene hennes i Nærings- og fiskeridepartementet for arbeidet de har gjort med snøkrabben.

Det har vært mye oppstyr rundt denne nye arten i media, blant annet rundt tildeling av kvoter og salg av disse. I det siste har det også vært diskutert om det er riktig at 20 % skal settes av til levende levering og produksjon på land.

Cod Cluster har gjennom fem år jobbet hardt sammen med næringen for å løfte torskeoppdrett opp som det neste industrielle løftet. Næringen har kommet langt på vei, og ingenting er bedre enn det. Det er blitt etablert flere hundre nye arbeidsplasser i de fire selskapene som er i gang, og vi er sikre på at næringen kommer til å vokse jevnt og trutt de kommende årene.

Derfor er det morsomt å rette fokus mot et nytt industrielt løft; snøkrabben.

Industrielt løft fra torsk til krabbe

Næringen er ikke ny, men dagens betydning og framtidig potensial er trolig underkommunisert. Det er nærmere 30 år siden den spede oppstarten til næringen, men det er i de siste årene at det er blitt høstet volum som monner.

For 2026 er kvoten på snøkrabbe satt til 12.336 tonn. Det er ca. 30 fartøy som er med på dette fisket. Flere av disse er fabrikktrålere som kan produsere krabben om bord. Men det er altså krav om at 20 % av kvoten skal leveres levende for å skape aktivitet og innovasjon i næringen på land.

Pr. i dag vet vi ikke hvor stort omfanget av snøkrabbefisket kan bli, og hvilke ringvirkninger det kan gi. Vi kan kanskje titte over til kongekrabben og gjøre oss noen tanker om både aktivitet og inntjening. I så fall har næringen en god framtid. Og når vi også får signaler om at det er forekomster av snøkrabben mye lenger vest enn først antatt, kan det med tiden kanskje føre til aktivitet også i Troms og Nordland.

Snøkrabbefisket foregår hovedsakelig på norsk og russisk sokkel i Barentshavet. I tillegg fiskes det i Canada og Alaska, og noe i Japan og Korea. Fisket foregår ved at det settes ut store mengder teiner på havbunnen. Krabbene kommer med andre ord levende om bord i fartøyene.

Hav eller land, eller hav og land?

Noe av diskusjonen som foregår nå er hvorvidt det er mer lønnsomt for nasjonen å produsere krabben ferdig om bord i fangstfartøyet eller ved produksjon på land.

La oss gå tilbake til innledning om politisk ønske om mer bearbeiding og aktivitet på kysten. Veldig mye av fiskerinæringen er basert på tradisjoner og historikk, og det har vist seg å være vanskelig å gjøre endringer. Det er derfor viktig når det kommer nye arter til at det tenkes helhetlig på både hav og land. Flåten er viktig, og den bidrar med gode arbeidsplasser og inntjening. Men flåten alene kan ikke bygge kystsamfunn. Det må også være helårlige og lønnsomme arbeidsplasser på land. Alle ressurser i havet er fellesskapets goder, og de må fordeles og forvaltes på en god og rettferdig måte.

Den levende kysten

Det store spørsmålet er hvilken løsning som er den beste for denne næringen. Fiskeri- og havministeren har gjort et solid stykke arbeid med å både strukturere fisket og legge til rette for at også landsiden kan nyte godt av denne, sannsynligvis voksende ressursen.

I løpet av ett og et halvt år er det blitt etablert to fabrikker som gir over 200 nye industriarbeidsplasser på Finnmarkskysten. Dette er arbeidsplasser som har enorm betydning for kystsamfunn som er rammet hardt av historisk lave kvoter på torsk.

Det som er klart, er at dette er en helt ny næring. Ja, noe av lærdommen fra kongekrabben kan tas med i utviklingen, men som vi har erfart med torskeoppdrett og lakseoppdrett, så må det gjøres tilpasninger. Det betyr at det må produktutvikling til både for utstyr og krabbe for å gjøre næringen mer effektiv, lønnsom og ikke minst for å ivareta dyrevelferden. Dette er bare begynnelsen, på noe som kan bli et eventyr for kysten.

Derfor er det nå viktig at vi jobber i lag, industri og flåte, politikere og forvaltning for å sikre størst mulig verdi for sjømatnasjonen Norge.

Takk til kloke politikere som har sett viktigheten av å se hele kysten, og hele verdikjeden!

Skrevet av: Maiken Johnsen, samfunnskontakt i Cod Cluster

Publisert i Fiskeribladet

Forrige
Forrige

SPAROS Launches WINCod: A Breakthrough Microdiet for Atlantic Cod Larvae

Neste
Neste

Lykkes vi med «Sjømat fra Norge»? ILAG med Christian Chramer